Rasende reell rettighetshaver

Først panikk, så fortvilelse og skam. Nå er jeg rasende, og tilliten til systemet er tynnslitt.

Jeg driver en av de mer enn 16 600 virksomheten som har fått dagbøter av Brønnøysundregistrene for manglende registrering av reelle rettighetshavere.

Det tok med under 2 minutter å fullføre registreringen da jeg forsto at dette var noe jeg måtte gjøre, dagbøtene beløper seg på 56 490 kroner. Det er trolig en større bot enn jeg ville fått for bedrageri eller grove fartsovertredelser. Det er mao ikke riktig som det står i denne artikkelen at bøtene maksimalt er på 37 660 kroner, det er kun første faktura for mange av oss.

Jeg er rasende fordi:

1.      Jeg har ikke blitt varslet på SMS eller epost om manglende registrering, til tross for at jeg har satt opp varsling i altinn. Jeg har fått meldinger i altinn, men der er jeg sjelden inne og får en rekke meldinger om alt som skal rapporteres og leveres MVA, a-meldinger, skattemelding, årsmelding, årsoppgjør mm. Registrene har alle opplysninger de trenger, og jeg har satt opp altinn for å få varsel på SMS og epost. Det har jeg ikke fått.

2.      Boten var allerede på 56 490 kroner da oppdaget at jeg hadde forsømt meg. 1. september logget jeg inn i regnskapssystemet. Der lå det en regning på 37 660 kroner fra Brønnøysundregistrene som var merket Tvangsmulkt. Det sto ingenting om hva boten gjaldt. Jeg fikk totalt panikk og kastet meg over telefonen. Jeg trodde det hadde skjedd noe feil med innleveringen av årsregnskapet. Etter uendelig lang ventetid kom jeg igjennom. Da kunne damen fortelle meg at dette gjaldt registeret for reelle rettighetshavere. I en bisetning fortalte hun også at dette kun var den første regningen, det kom mer. Umiddelbart etterpå googlet jeg registeret, logget inn og fylte ut skjemaet. Det tok mellom 1 og 2 minutter. Da kom neste regning på 18 830 kroner.

3.      Første regning burde blitt sendt umiddelbart når dagbøtene starter å løpe.  

Hadde jeg fått en tvangsmulkt på noen hundrelapper på dag 1 ville jeg selvsagt umiddelbart sjekket hva dette gjaldt og ordnet opp. Dagbøtene er på 672,50 hver dag de første 8 ukene og 1345 kroner de påfølgende 10 ukene. Det er totalt urimelig at de venter til bøtene har akkumulert seg til 37 660 kroner før de sender første regning.  

4.      Størrelsen på boten er den samme om du representerer et lite selskap eller et selskap med milliarder i omsetning og kompliserte eierstrukturer.

5.      Det er ikke adgang til å klage på bøtene. Det står følgende på Altinn «Når det gjelder søknad om ettergivelse, åpner regelverket ikke opp for dette når tvangsmulkten skyldes manglende førstegangsregistrering.» Det mener jeg er totalt urimelig. Selv om terskelen er høy for å få medhold i andre saker også er det unntak og det gjøres vurderinger. Her sier myndighetene at det ikke vil være mulighet for å klage. Da bør myndighetene sikre at de gir skikkelig informasjon, i alle kanaler og sender faktura på bøter umiddelbart når dagbøtene begynner å løpe. Jeg har sendt klage, mener selv at jeg har gode grunner, men forventer å få avslag. Det er ikke anledning til å klage.

6.      Det er et nytt register. Det er ikke innarbeidet i rapporteringsrutinene. Da burde staten sørge for langt bedre informasjon i alle kanaler. Jeg sjekker stadig skatteetaten for å se hvilke frister som gjelder i den aktuelle måneden for næringsdrivende. Dette registeret har ikke kommet opp til tross for at det er skatteetaten som er inndriver på vegne av Brønnøysundregistrene.

7.      Rapporteringsplikten er sammenlignbar med informasjonen som vi med jevne mellomrom må oppgi til banken, både som privatpersoner og for bedriften. Her er det løsninger med pop-up der du må svare på spørsmålene før man går videre. Tilsvarende kunne også vært gjort for dette registeret. Alternativt kan banken hente inn opplysningene, de ber om samme informasjon. Det kan også innlemmes som en del av årsregnskapet og rapportering til foretaksregisteret. Da får staten oppdaterte opplysninger to ganger i året. Det burde være mer enn tilstrekkelig.

Jeg har sendt klage og betalt boten. Den må betales før klagen er behandlet, dette er tross alt staten, ellers går det fra vondt til verre.

Klagen ble sendt i to omganger, først via et skjema på nett, deretter per post med vedlegg og personopplysninger som ikke kunne sendes på nett. Personopplysninger er sensitive, og systemet kunne ikke garantere for det. Så fikk jeg mail med forespørsel om jeg ikke kunne sende klagen på epost til saksbehandler. Vedleggene som var sendt per posten var ikke så farlig, det ble nok avslag uansett. Da kom hun til å sende den fysiske klagen i retur, uåpnet.

Ingen liker å stå med lua i hånda og be på sine knær for sin syke mor. Det er skamfullt og ydmykende. Når det heller ikke er samsvar mellom botens størrelse og alvoret i forseelsen gjør det meg rasende. Staten er ikke tjent med rasende innbyggere og småbedrifter. Jeg antar at det er mer enn 16 600 rasende virksomheter rundt om i landet akkurat nå. Disse bøtene bør slettes og registrene må se på egne rutiner og løsninger for hvordan disse opplysningene skal varsles og hentes inn i fremtiden.